top of page
spiritual awakening3.gif

Samadhi og 8 limbs of Yoga

Før Patanjali's tid (2200 år fvt) var Yoga en muntlig tradisjon. Patanjali Yoga Sutras er 196 nedtegnelser som beskriver hvordan sinnet fungerer og vegen mot yoga / frigjøring. I følge Patanjali er yogaens midler like viktige som sluttresultatet. Og med det forstår vi at målet ikke er å perfeksjonere kroppen, men praksis. Og praksis, i følge Patanjali, er Yogaens 8 lemmer, en åttedelt sømløs veg som alle bygger på hverandre.

 

De fire første er eksterne og krever stor egeninnsats. Når disse beherskes, kommer de fire siste av seg selv, over tid. Utfordringen er at moderne Yoga i stor grad har hoppet bukk over de to første. Yama og Niyama er fundamentet for de andre lemmene og bør være på plass før noe annet. Et 'vanlig sinn' som ikke kan skille mellom det virkelige og det uvirkelige, kan ikke oppleve transcendens, Samadhi. Ved å gi mer plass til Yama og Niyama i yogapraksis, 'renses' sinnet og gjør Samadhi mulig.

Yoga is the settling of the mind into silence. When the mind has settled, we are established in our essential nature which is unbounded Consciousness. Our essential nature is usually overshadowed by the activity of the mind.

Patanjali

En oversikt over Yogaens 8 lemmer

1. Yama –  Etiske leveregler, holdninger til andre

Yamaene er først og fremst opptatt av vår interaksjon med verden rundt oss. Prinsippene handler om å ta vare på andre som en forlengelse av oss selv:

Ahimsa (ikkevold):

Ikkevold i tanke, ord og handling; ikke skade, ikke dømme, ikke gi næring til drama / ego. Kultivere medfølelse, se din neste som deg selv. Respektere andres energi, tid og ressurser.

Før vi gjenkjenner de subtile måtene vi selv bedriver vold i tanke ord og handling, vil vi ikke være i stand til å bevege oss mot Ahimsa.

Satya (sannferdighet):

Satya eller sannhet er den andre Yama. Hvis man tar sikte på å finne den absolutte sannheten, må man følge sannheten på alle områder i livet. Og som med ikkevold, bør sannhet praktiseres på det mentale planet (i tankene) først, da videreføres det naturlig i tale og handling. Tankene må harmonisere med ord, og ord med handlinger.

 

Sannhet handler om å møte andre fra et autentisk og etisk ståsted uten illusoriske masker og / eller ’agenda’. Yoga ber oss slippe masken og virke ut fra vårt sanne og autentiske selv. Når vi er i stand til å vise verden vårt sanne selv akkurat slik vi er, begynner vi å bevege oss ut illusjonens slør (maya). Noe som ikke er helt enkelt, for livsløgnen dekker sannheten. Self-inquiry (se Niyama) er derfor nødvendig.

 

Sannhetens kjennetegn: åpenhet, ærlighet, godhet, integritet, frihet, mot, stillhet, væren og tilstedeværelse. Først når vi er sanne, kan vi virkelig se og møte andre.   

Asteya (non-stealing):

Den tredje Yamaen handler ikke mest om å ta materielle gjenstander fra andre, det handler om å respektere andres energi, tid og ressurser. Det handler også om å forstå at begjær, trangen til å eie, aldri kan tilfredsstilles fullt ut, fordi begjær er en følge av indre tomhet (sinnstilstand) og ikke så mye på grunn av ytre omstendigheter.

Brahmacharya (riktig bruk av energi):

Den fjerde Yama handler om selvbeherskelse og riktig bruk av energi, men assosieres ofte med avholdenhet. Begrepet er sammensatt av to forskjellige ord “Brahma” og “Charya”. Brahma betyr den ultimate virkeligheten (Gud eller universet), mens Charya refererer til adferd eller oppførsel. Dermed kan Brahmacharya bety 'adferd som fører til realisering av den ultimate virkelighet, Brahman'. Undertrykkelse vil før eller siden føre til undergang, med beherskelse kan seksualenergien kanaliseres / sublimeres til åndelig energi (Ojas shakti) gjennom Tantrisk Yoga og tantrisk seksualitet. 

Aparigraha (non-greed - non-possession):

Denne Yamaen henger sammen med Asteya, non stealing.

Grådighet sies å være roten til alt vondt, det kommer av den illusoriske følelsen av knapphet. De grådigste er ofte de som har mest, så det handler heller ikke her mest om virkelighet, men om sinnstilstand.

«For those who have an intens urge for Spirit and wisdom, it sits near them, waiting".

Patanjali

Yama

2. Niyama - Etiske leveregler, holdninger til oss selv 

Niyama handler om hvordan vi forholder oss til oss selv gjennom indre observasjon, self-inquiry og selvdisiplin. Jo mer vi går innover i oss selv, jo mer vil vi forstå om bevissthetens uendelige natur. Når vi jobber med Niyama handler det også om å overgi seg til høyere intelligens. Det tar oss ut av behovet for å kontrollere og endre, som er egoets domene. Kunsten er å flyte med. Gjennom kontemplasjon og selvundersøkelse (Self-inquiry)  renser vi ut de groveste aspektene i vårt vesen slik at vi gradvis mer og mer kommer mer i kontakt med klarhet, tilfredshet, renhet, ydmykhet, glede, compassion, nærvær, stillhet, ærefrykt og ren bevissthet. 

Saucha (renhet):

Renhet i sinn: Stillhet, avstå fra selvhat, uvilje og dømming

Renhet i kropp: Rensende teknikker, spise i henhold til konstitusjon og ubalanse.

Være den man er, ikke den man tror man må være eller den man ønsker å være. Yoga er en personlig prosess, det har ingenting å gjøre med omverden og hvordan vi blir oppfattet. Dersom vi ikke er i stand til å akseptere alle sider ved oss selv, er vi avstengt fra føle virkelig kjærlighet for andre. Når sinnet er rent, kanaliseres Guddommelig kjærlighet inn i oss.

 

Santosha (tilfredshet):

Santosha handler om å akseptere seg selv, situasjoner og omstendighetene i livet. Aksept endrer oppfatningen av dem. Det handler også om å slippe forventninger, leve her og nå, ikke i tanker basert på om fortid eller fremtid. Egentlig trenger vi ikke så mye, forbrukersamfunnet og reklame skaper falske behov. Vi kan velge å ikke være en del av det. Et rent sinn blottet for distraksjoner kan hvile i Purusha, ren bevissthet og ha en dyp forståelse for eksistensen.

Tapas (selvdisiplin)

Bygge selvdisiplin, utholdenhet og styrke gjennom selvobservasjon og ikke-reaktiv adferd. Tapas er et sanskrit ord, som kan oversettes til ’Ild’. Ildelementet er viktig i denne prosessen. Uten ild, ingen retning. Ilden brenner bort urenheter og gir oss styrke til å fortsette.

Svadhyaya (studier):

Svadhyaya er studiet av vårt eget selv, vår natur i møtet med verden. Det kalles selvobservasjon eller Self-inquiry. Svadhyaya handler også om å tilegne seg kunnskap gjennom å studere filosofiske og spirituelle skrifter. Bhagavad Gita sier: "Yoga er selvets reise, gjennom selvet, til Selvet". Yoga er ment å være en prosess med direkte undersøkelse av vår indre verden. Jo mer vi vender oppmerksomheten innover, jo mer kan vi lære om bevissthetens uendelige natur. Denne Yogiske grunnsetningen blir ofte glemt i moderne yoga som mer enn noe annet har blitt en treningsøkt for å perfeksjonere kroppen i ulike asanas. Det kan fort bli en konkurranse, men det har jo ingenting med yoga å gjøre. Faktisk tar det oss bort fra praksis. Virkelig yoga er en indre prosess som ikke har noe å gjøre med ytre omstendigheter.

Isvara pranidhana (overgivelse):

Overgivelse til høyere intelligens (uansett hva dette måtte bety for oss personlig).

Dedikasjon til Isvara pranidhana innebærer fullstendig overgivelse og hengivenhet. Dette åpner sinnet fullstendig inn til Samadhi.

De to første lemmene som skal mestres først, handler mer om hvordan vi lever enn hvordan vi praktiserer på matta.

Yoga is the journey of the self, through the self, to the Self». The

Bhagavad Gita.

3. Asanas, fysiske øvelser

Fysiske øvelser for kroppen, inkludert Kriyas og Mudras. (Det er mange forskjellige typer Yoga, (Hata Yoga, Yin Yoga, Ashtanga Yoga, Lyenger Yoga, Kundalini Yoga), Asanas uavhengig av yogaform, er kroppsstillinger / bevegelser med synkronisert pust for å forynge kjertler og organer og stimulere deres funksjonene til topp ytelse. Asanas kan sees på som meditasjon i bevegelse. Patanjali’s pekte på viktigheten av å praktisere med letthet, glede og oppmerksomhet, ta seg god tid i hver positur og være fullstendig tilstede gjennom å fokusere oppmerksomheten på pusten. Sutraene forteller oss at yoga er ment å praktiseres i en avslappet tilstand i ett med kroppen for å bekjempe dualitet i sinnet. Asanas gir økt vitalitet og økt velvære i kropp og sinn. Asanas ’klargjør’ oss for de neste lemmene. Når anstrengelse er opphørt og mental balanse er oppnådd, er asanas etablert. For å beherske Asanas optimalt, må Yama og Niyama være på plass. Asana er det eneste lemmet som refererer til det fysiske aspektet av yoga. Det betyr "sete" - setet du vil ta for å praktisere meditasjon. Den eneste justeringsinstruksjonen Patanjali gir for denne asanaen er "sthira sukham asanam", holdningen skal være stødig og komfortabel.

When the mind is clear, empty of memories and knowledge, things are seen exactly as they are.

Patanjali

4. Pranayama - pustekontroll

Prana betyr energi eller 'life force' og beskrives ofte som selve essensen som holder oss i live. Ved å jobbe med pusten påvirkes sinn og kropp på en veldig direkte måte.

Pusteteknikker balanserer nerve- og hormonsystemet (subtile kropper), og gir energi og kraft til kjertler, organer, kroppsfunksjoner. Pusteteknikker tømmer sinnet og øker konsentrasjonen. Det finnes en rekke teknikker for gradvis å avgifte sinnet og nervesystemet, og deretter styrke dem for ’høyere formål og funksjon. En gradvis prosess på mange år, men som begynner ganske enkelt med å lære å puste riktig.

Avanserte pranayamas inkluderer bandhas, kriyas, kumbhaka og bahya kumbhaka, o.l. Pranayama ’klargjør’ oss for de neste lemmene. Fullstendig pustekontroll er på nivå med Samadhi tilstand. Mange sykdommer antas å være forårsaket i forstyrrelser i pustesystemet. Pusten er som en bro mellom kropp og sinn. 

The cause of suffering is that the unbounded Self is overshadowed by the world.

Patanjali 

5. Pratyahara – tilbaketrekking av sanser

Tilbaketrekking av sanser er en indirekte følge av foregående praksis, men kan også trenes direkte ved Self-inquiry (indre observasjon). Tilbaketrekking av sanser, er da bevisst å lukke sinnet for den ytre verden og vende oppmerksomheten innover. Vitneperspektiv uten tilknytning synliggjør sinnets standardmodus og muliggjør self-inquiry. Videre forsterker det konsentrasjon. Å bli kjent med sinnets programmering er essensielt for varig indre fred, slik at sinnet kan fokusere på høyere former for konsentrasjon for å komme i meditativ tilstand og videre til Samadhi. I Bhagavad Gita sies det at sansene våre (sinnet) er som en båt på vannet. Alt vi gir oppmerksomhet og / eller identifiserer oss med i den ytre verden, gynger båten. Jo større bølger, jo mindre kontakt har vi med vårt indre. Når vi avskjærer sansene fra den ytre verden og går innover i oss selv, åpnes et nytt univers for oss.

I dag med konstant eksternalisering av sinnet via sosiale medier, forbruker- og mediepåvirkning er dette viktigere enn noen gang. Jeg vil påstå det er direkte skadelig, for sinnet programmeres gjennom det vi gir oppmerksomhet. Og når båten, for å sitere Bhagavad Gita, står i fare for å kantre. Et anspent og stresset sinn avskjærer oss fullstendig fra høyere intelligens i følge Zen og vitenskapen.

There is always a light within us that are free from all sorrow and grief, no matter how much we may experience suffering. Patanjali

6. Dharana – fokusert konsentrasjon

Konsentrasjon og self-inquiry er en indirekte følge av foregående praksis, men kan også trenes gjennom oppmerksomhet på objekt, pust eller kropp. Hensikten er da bl.a. å roe sinnet, men også for å trene bevisstheten til meditasjon / awareness, jfr. Dhyana. Dharana og Pratyahara er egentlig to sider av samme sak. For å fokusere på noe, må sansene trekkes tilbake. For å trekke sansene tilbake, må vi konsentrere oss. 

 

Eksternaliseringen av sinnet gjennom ytre stimuli (medier og multitasking), stimulerer / ’programmerer’ sinnet til å fokusere i korte perioder. Dette forplanter seg, og vi blir ikke i stand til å leve med oppmerksomt nærvær i øyeblikket.

The soul does not love, it is love itself. It does not exist, it is existence itself. It does not know, it is knowledge itself. Patanjali

7. Dhyana - meditasjon

Meditasjon som tilstand kan være en indirekte følge av foregående praksis, men Dhyana kan også trenes direkte gjennom meditasjonsteknikker for å forbedre vår evne til å kontrollere sinnet og transcendere bevissthet. Meditasjon er å sitte stille med tilbaketrukne sanser, som betyr innadvendt oppmerksomhet mens bevisstheten konsentreres på et objekt, f.eks. pust, indre bilde/følelse eller mantra for å 'omprogrammere' sinnet. Meditasjon som tilstand er bakenfor tid og rom, en tilstand fri for tanker og følelser.

 

I begynnelsen kan meditasjon være litt utfordrende, sinnets standardmodus må ha tid for å roe seg. Det er også helt vanlig å drive inn og ut av meditasjons-tilstand. På et visst stadium endres / utvides bevisstheten slik at vi kommer dypere. Som betyr bakenfor eller utenfor vanlig standardmodus (tid og rom).

 

Meditasjon er ikke noe vi gjør, men noe som kommer når vi gir slipp. De aller fleste har opplevd meditasjon uten engang å vite hva det var. En enorm følelse av fred, glede, klarhet og stillhet, en gang du ble helt oppslukt av øyeblikket. I naturen, en solnedgang, et øyeblikk hvor tiden sto stille. Det er meditasjon. Dhyana minner oss på å invitere meditasjon inn i våre sinn og hjerter. Gjennom å praktisere de åtte lemmene, øker vi muligheten for meditasjon.

Yoga is the cessation of the movements of the mind. Then there is abiding in the Seer's own form.

Patanjali

8. Samadhi – absorbsjon, enlightenment

Full integrasjon, indre tilstand (awareness, presence) av Bliss, som en indirekte følge foregående praksis. Tilstanden beskrives på forskjellige måter; frihet, selvrealisering, oppvåkning, opplysning o.l. I de gamle skriftene sies det at bare et fåtall kan oppnå Samadhi tilstand, og kun gjennom årelang praksis, men Samadhi er tilgjengelig for alle som ønsker å gjøre arbeidet som kreves. Hva er Samadhi? Mange kjenner det som transcendens, når skillene hviskes ut, når man opplever ’sammensmelting’ og blir ett. Dette nivået kan ikke oppstå uten fullstendig ’stillhet’ i kropp og sinn. I Sutraene beskrives begrepet Kaivalyam som betyr isolasjon. Det som isoleres ved Samadhi, er Purusha som betyr ren bevissthet, det absolutte høyeste. Purusha må separeres fra Prakriti, sinnets persepsjon og vår illusoriske identitet (bundet / begrenset bevissthet). Vi snakker da om åndelig frigjøring.

 

Samadhi har flere nivåer. 

Undisturbed calmness of mind is attained by cultivating friendliness toward the happy, compassion for the unhappy, delight in the virtuous and indifference towards the wicked.

Patanjali

Avsluttende kommentar:

Når vi begynner å praktisere ser vi at de åtte lemmene er integrert i hverandre. De henger sammen. Når vi jobber med kroppen, jobber vi samtidig med sinnet og når vi jobber med sinnet, roes kroppen tilsvarende. Dhyana, meditasjon (aware presence) kommer av seg selv. Over tid blir vi mer mottagelige og åpne for Purusha (ren bevissthet og universell energi) slik at Samadhi kan oppstå.


De første lemmene, Yama og Niyama er fundamentet. Dersom vi lever i 'samsara' uten integritet, sannferdighet og åpenhet (med masker, i reaktivitet og negativitet), vil vi sannsynligvis aldri finne stillheten i oss selv. Å hoppe bukk over dette, blir som å bygge hus uten grunnmur eller plante et tre uten rot å forvente at det skal bli stående. Det skal ikke storme mye før både hus og tre faller sammen. Bevissthetsslørene som dekker og maskerer vår ubegrensede natur, må penetreres. Det er derfor det blir sagt at yoga er reisen til deg selv gjennom deg selv. Sinn og identitet er skapt av feedback fra andre. Gjennom livet bygger vi lag for lag og slik kommer vi lenger og lenger vekk fra den vi egentlig er. Følelsen av meg, er et konstruert konsept, ikke den vi egentlig er.

 

Yoga take you to the present moment, the only place where life exists.

Patanjali 

Ordforklaring:

Maya: Illusjon, blendeverk

Samsara: Skjebnehjulet, karmahjulet, autopiloten, ubevisst reaksjon / handling

Et vanlig sinn / et illusorisk sinn: Tenk på selvfølelsen din som lag på lag med (kunstig) identitet skapt gjennom feedback fra levd liv. De aller fleste har skapt flere identiteter, men hos de aller fleste er masken sementert i en form til en identitet du tror du er. Etter noen år begynner du å kanskje å kjenne vekten av maskens lag, men du er så vant til den, det er alt du husker. Du har identifisert deg med den, så du tror den er deg.

 

Transcendens: Innenfor Yoga refererer transcendentale opplevelser til Samadhi, Self-realization, Union, Oneness o.l. Begrepet Spiritual transformative experience, STE er en samlebetegnelse for transcendentale og ekstraordinære opplevelser; nær-dødenopplevelse NDO, kundalinioppvåkning (åndelig oppvåkning), peak-experiences, OBE, religiøs ekstase o.l. Fellesnevneren er at dualitet, identitet- og egogrenser oppløses, opplevelsen er 'sammensmelting' eller enhet med høyere bevissthet, Gud eller Universet.

 

Yoga: Yoga betyr union eller enhet på Sanskrit. Dypest sett handler Yoga om å transcendere sinnets begrensninger, akkumuleringen av levd liv som vi er dømt til å gjenta på nytt og på nytt inntil vi 'transcenderer' det. I denne betydningen refererer transcendens til transformasjon eller omprogrammering av sinnets pregninger.  

 

Siv-Anita Øiaas

www.thejourneyofzen.com

Ordforklaring
bottom of page