Whatever you fight, you strengthen and what you resist, persists

~Echart Tolle

Eksistensielle kriser fra et spirituelt ståsted

Kvinne på vinduskarmen

Fra et spirituelt ståsted, har eksistensielle kriser flere muligheter enn begrensninger. Ofte oppstår slike kriser fordi vi går motsatt veg enn det vår spirit egentlig ønsker. Når krisene oppstår, blir vi tvunget inn i vårt indre landskap. Vi får en mulighet til å forvandle ubevisste mønstre og bearbeide sår, og på denne måten, også forvandle den vi er. Til en sannere, sterkere, bedre og mer tilfreds utgave av den vi har vært.

Men vi er ikke opplært til å tenke slik, og vi har heller ikke lært hvordan vi skal løse opp i det som er vanskelig. Vi er opplært til å tro at følelser må skjules og at for mange følelser er sykdom som må medisineres. Vår verdi som menneske synes i veldig stor grad å bero på hvor vellykkethet vi blir ansett å være, og her ligger det største problemet, vi tillater oss ikke å være den vi er.

 

Men vår verdi består hverken av vår historie eller våre ytre omstendigheter. Det er bare noe vi tror fordi vi har lært at det er slik, og dette kan avlæres. Fra et trancendert ståsted, snus alt på hodet, da ser vi at alle er likeverdige og helt nødvendig i et større perspektiv (evolusjon). Vi kan fremstå veldig forskjellige, men som jeg ser, så er vi multidimensjonale vesen med store potensialer, bare vi skjønner de spirituelle spillereglene.

Eksistensielle kriser henger nøye sammen med tap av identitet. Fordi vi har bygget vår identitet på noe utenfor oss selv, på andre personer, andres behov, noe vi har oppnådd, på vår historie osv. Når kriser oppstår, er det ofte fordi vi får et glimt av noe vi egentlig ikke ønsker å ha kontakt med.  Men som Sigmund Freud, grunnleggeren av psykoanalysen sa "Å være fullstendig ærlig ovenfor seg selv, er den største innsats et menneske kan gjøre."

 

Spørsmålet er hvor ærlig vi er i stand til å være, det var nok også derfor han sa det, for her ligger 'nøkkelen'.

 

Zen Sangha

Journey of Zen