Mindfulness beskriver selve kjernen i Yoga og Buddhisme. I dag er disse eldgamle, kontemplative visdomstradisjonene - som tidligere ble ansett som ren spiritualitet, en naturlig del av helsevesenets behandlingstilbud. Det er ganske spesielt å tenke på. 

​

I Vesten, er Mindfulness mest kjent som 'teknikker' for stressmestring. Mindre kjent er at Mindfulness bygger på forståelsen om hvordan sinnet fungerer, altså, ren psykologi - og at mindfulness er en metode for å 'rense' og trene sinnet ut av vanemessige psykologiske reaksjonsmønstre for å utvikle/evolusjonere menneskelig bevissthet.

​

 

Mindfulness, en nøkkel til indre transformasjon? 

​

Det sies at 90 % av hjernens aktivitet skjer fra det ubevisste. Selv om det kan virke som vi har kontroll på hvordan vi tenker, føler og oppfører oss, blir vi ofte revet med av sterke følelser og vanemessige ubevisste mønstre uten at vi tenker så mye over det.

​

Nevroplastisitet er hjernens evne til å endre seg og vokse. Hjernen omformes kontinuerlig gjennom det vi erfarer i livet og de tanker og tankeimpulser vi gir oppmerksomhet. Hvordan vi fokuserer vår bevissthet, avgjør hvilke av hjernens nettverk som blir sterke og hvilke som blir svake /forsvinner. 

​

 

Mindfulness og nevroplastisitet

​

Nyere forskning viser at hjernen er et levende organ og altså ikke statisk, slik man trodde tidligere. Måten hjerneceller (nevroner) vokser og endrer seg på, kaller forskerne nevroplastisitet.

​

Nevroner endres kontinuerlig,  og formes gjennom våre erfaringer. Hver gang vi opplever noe nytt, dannes en ny nevral bane, og hvis dette gjentas, forsterker og styrkes denne forbindelsen. Dette skjer gjennom hele livet, de nevrale forbindelsene kan både styrkes og svekkes, slås av eller på og vi kan skape nye.

 

Mindfulness endrer nevroplastisiteten. Billedlig kan man si at automatiske tanke- og reaksjonsmønstre skapt gjennom 'traumer' og levd liv, er som et 'dataprogram' på repeat. Mindfulness og meditasjon, 'avprogrammerer' og skaper nye og mer hensiktsmessige tanke- og reaksjonsmønstre (nye /forsterkede og svekkede nevrale baner).

 

Praktiserer vi mindfulness regelmessig, vil også amygdala roe seg, noe som kan være til stor hjelp ved posttraumatisk stresslidelse og andre stressrelaterte lidelser.

​

Buddhister og utøvere av Zen har i tusenvis av år forstått årsaken til menneskelig 'lidelse'. Først i nyere tid har vitenskapen forstått det samme. Les hvordan Zen-meditasjon og mindfulness endrer hjernenettverkene, "Zen og vitenskap".

​

​

Hva innebærer det å være mindful? 

 

Forskere ved UCLAs Mindful Awareness Research Center definerer mindfulness som; 

"Å være oppmerksom i øyeblikket, med nysgjerrighet, vennlighet og vilje til å være med det som er." Vi kan også med fordel tilføye, evnen til å være tilstede, uten å dømme eller bedømme. Værentilstand er en grunnleggende menneskelig kapasitet som alle har i seg, og den vekkes naturlig når vi kommer i balanse i oss selv. Da åpnes sansene, og vi kommer i dypere i kontakt med 'livet' og kvaliteter som glede, tilfredshet, undring og ærefrykt.  

 

Praktisk innebærer Mindfulness konsentrasjon-, oppmerksomhet- og nærværstrening for å bli i stand til å være tilstede (bevisst/våken), uavhengig av situasjon. Vi lærer å akseptere og gi slipp på det vi ikke kan forandre, eller gjøre noe med i øyeblikket. Vi lærer å bli oppmerksomme på våre forutinntatte og ofte 'fordreide tanker, og slippe dem. Vi lærer å være til stede med, og romme vanskelige følelser og forstå hva de trenger. Vi lærer å gi slipp på vurderinger av oss selv og andre, som skaper balanse, bedre skjelneevne, sann medfølelse og omtanke. 

​

​

Vårt problematiske dualistiske  sinn

​

For det meste, lever vi ubevisst, i programmerte vanemønstre, for vi er sjelden eller aldri virkelig tilstede i livet. Vi er 'human doers', ikke 'human beings', vi er konstant mentalt påkoblet. Vi pusher oss selv med uendelige gjøremål, samtidig er vi fortapt i tanker rundt det som skjer, har skjedd eller skal skje. Vi er så og si aldri tilstede i øyeblikket, eller i nuet, som alle snakker om. Og er det ikke slik - at når vi tror vi nærværende, så oppdager vi ganske raskt at vi enten har negative tanker, bekymringer for morgendagen, frustrasjoner fra i går, eller vi oppdager at vi altfor ofte lar oss fange av tanker generelt, og av livets drama? Hva om vi alle forsto hva dette faktisk gjør med oss. 

 

Sinnet er en gave som gjør at vi kan reflektere, huske og planlegge, men folk flest finner aldri av-knappen. Vi fortapes i tanker når vi kjører bil, spiser eller gjør andre dagligdagse aktiviteter. Vi lever konstant på autopilot, men tenker aldri over det. De samme tankemønstre, av 'levd liv',  repeteres igjen og igjen og slik blir også våre liv. 

​

​

Hvorfor er det nyttig å trene mindfulness?

​

Mindfulness viser oss at alt begynner med oss selv og at våre perspektiver avgjør hvordan vi opplever tilværelsen. Ved å praktisere mindfulness, lærer vi å frigjøre oss fra den automatiske 'repeaten' og slik blir vi mer og mer bevisst tilstede i 'virkeligheten' /her og nå. Det gir oss en helt annen balanse, og vi blir i stand til å se hvor vi sitter fast, slik at vi kan gjøre noe med det. Vi lærer å se situasjoner og de menneskene vi har i livet, som 'lærere', og nøkler til egen utvikling. Vi ser at vi i alle slags møter, egentlig kun møter det som ligger i oss selv.

 

Hva vi får ut av mindfulness varierer, vi når så langt vi selv vil. Noen vil bruke metoden som en avslapningsteknikk, andre, som en stressmestringsteknikk, og så har vi de som ønsker å jobbe med dybdebevissthet. 

​

'Metoden' fungerer best, når vi integrerer den i vår hverdag. Som betyr, at den er blir en naturlig måte å leve og møte livet på - da er det heller ikke lenger en metode :)

​

​

Mindfulness og forskning:

​

Omfattende evidensbasert forsking på praktisering av mindfulness viser: 

​

• Redusert stress og økt følelse av velvære, lavere nivå av stresshormonet kortisol

• Forbedrer oppmerksomhet og konsentrasjon

• Forbedrer søvn og reduksjon av insomnia

• Forbedrer immunsystem

• Senker blodtrykk og reduserer risikoen for hjertesykdom

• Reduserer angst, depresjon, tretthet, kvalme og fysiske smerter

• Virker beroligende pga. av økte nivåer av GABA, en beroligende nevrotransmitter i hjernen.

• Endrer strukturer og funksjoner i hjernen, fremmer frontallappens vekst, øker emosjonell regulering

• Demper/roer ned områder i hjernen med emosjonell reaktivitet og økende grå substans i områder som styrer stressopplevelse, impulskontroll, dømmekraft, hukommelse og læring.

​

• Forskningsbasert artikkel, mindfulness kan forandre din hjerne og forbedre din helse. 

​

• Neuroscientist Sara Lazar's amazing brain scans show meditation can actually change the size of key regions of our brain, improving our memory and making us more empathetic, compassionate, and resilient under stress; How Meditation Can Reshape Our Brains (video).

​

• Dr. Lara Boyd describes how neuroplasticity gives you the power to shape the brain you want  (video).

​​

• Neuroscientist Michael Merzenich looks at one of the secrets of the brain's incredible power: its ability to actively re-wire itself (video).

​

​

Siv Anita Øiaas

​mindfulnesslærer / transpersonlig og holistisk terapeut

​

​

​

The primary cause of unhappiness is never about the situation, but your thoughts about it. If your mind carries a heavy burden of past, you will experience more of the same. The past perpetuates itself through lack of presence. The quality of your consciousness at this moment, is what shapes the future. Whatever you fight, you strengthen and what you resist persists.

 

~ Echart Tolle