The germ vs the terrain, Louis Pasteur vs Antonie Bechamp - Del III.
Her ser vi nærmere på to ulike vitenskapelige teorier (Pasteur vs Bechamp). Det moderne helsevesenets tilnærming holdes i hevd av Louis Pasteur's germ theory, som etter min og mange andres oppfatning har store mangler og negative konsekvenser. Naturlig medisin og medisin basert på nyere forskning, bl.a. Microbiome-based og Functional medicine, baseres på Antonie Bechamp's terrain theory.
When the fish is sick, what would you do? Treat the fish, or change the water? The fish is only as healthy as the water it swims in!
Det var Louis Pasteur som sørget for at kimteorien (the germ theory) ble det primære medisinske prinsipp og førende for dagens medisinske praksis. Han fikk tilnavnet ’father of modern germ theory’ og var vel ansett av de som den gang promoterte moderne medisin. Det er ikke mange som kjenner til kontroversen som omgav Pasteur i begynnelsen av hans arbeid. Heller ikke arbeidet til en mer respektert person, som Pasteur plagierte og forvrengte. Denne personen var Antonie Bechamp, medlem av det franske vitenskapsakademiet og en av Frankrikes mest fremtredende aktive forskere og biologer, hvis teorier og forskningsresultater sto i sterk kontrast til Pasteurs kimteori. Pasteur gjorde bakterieteorien om sykdom til sin, og satte sitt navn på den. Det var ingen ny idè, konseptet som teoretiserer at mange sykdommer skyldes bakterier, var skissert av andre mange år tidligere. Pasteur hevdet likevel at det var hans oppdagelse. Beckhamp derimot beviste via reell forskning at de fleste sykdommer er et resultat av sykt vev og at bakterier og virus i stor grad er bivirkninger og ikke årsaker til sykdom. Antonie Bechhamp fremla vitenskapelige bevis for at mikrober (germs) var kjemiske biprodukt og komponenter av pleomorfe mikroorganismer som utløser en ubalansert og feilfungerende cellemetabolisme og dødt vev som faktisk produserer sykdom. Beckhamp fant ut at det syke, sure og oksygenfattige miljøet i cellene skapes av et toksisk, næringsfattig kosthold, toksiske følelser og toksisk livsstil. Hans funn viser hvordan kreft utvikler seg gjennom syklige endringer fra mikrober til bakterier, fra bakterier til virus, fra virus til soppformer og fra soppformer til kreftceller. Etter de innledende kontroversene endte Pasteurs kimteori opp som hovedteori for det som vi i dag kaller moderne medisin - hovedsakelig på grunn av at teorien gjorde det mulig å tjene penger på patenterte syntetiske legemidler og behandlinger for å bekjempe mikrober. Dersom Bechamps oppdagelser var blitt innlemmet i dagens medisinske læreplan, ville det sannsynligvis ført til eliminering av mange sykdommer, og slutten på det vi kjenner som legemiddelindustrien. Medisinens kimteori står i sterk kontrast til tusenvis av år med en legegjerning hvor man så til naturen for å nære og helbrede sykdom. Kinesisk medisin f.eks., behandlet hele mennesket, ikke symptomene til 'sykdommen'. Som Hippocrates, 'medisinens far' observerte for 2400 siden, "naturen er menneskets lege." Han sa også, "Leave your drugs in the chemist’s pots if you can cure your patient with food.” Selv om skolemedisinen kan få oss til å tro noe noe annet - den enkle sannheten at ingen noen gang ble syke av mangel på farmasøytiske legemidler. Manglende ernæring kombinert med eksponering av giftstoffer, er det som gjør oss til å bli syke. En dag vil både kimteorien og kjemiske legemidler henvises til vitenskaps bakgård de den hører hjemme, og mennesket vil gjenoppdage verdien av et næringsrikt organisk kosthold, uten giftstoffer og ernæringsmessige mangler og ha en sunn livsstil. Som Tomas Edisons en gang profeterte: “The doctor of the future will give no medicine but will interest his patients in the care of the human frame, in diet and in the cause and prevention of disease.” Fritt oversatt fra md Tony Isaacs Siv-Anita Øiaas, helhetsterapeut
Germ Theory vs Cellular (Terrain) Theory. Which one is right? Dr. Maya Shetreat-Klein answered at the Functional Forum.
Litt om Antonie Bèchamps forskning.
Fra boken "Naturmedisinsk filosofi" , Gjengitt med tillatelse fra forfatter, Fride Aasen.
Antonie var utdannet lege, biolog og farmasøyt, han hadde doktorgrad i både medisin og naturvitenskap. I boken "The Blood and its third Element" beskriver Bechamp at alt organisk materiale går gjennom en naturlig forandring helt spontant, som en slags fermenteringsprosess. Dette fordi alt levende inneholder substanser (granulation, molekulaires) som spontant igangsetter livsprosessene; forandring, fordøyelse og oppløsning. Disse små substanser finnes i alt som lever, Bechamp kalte det "microzymas". Han klarte å bevise at alle dyre- og planteceller inneholder disse ørsmå partiklene som fortsetter å leve etter at organismen er død - og som kan utvikle seg til andre mikroorganismer (Pleomorfisme). Pleomorfisme betyr at noe kan ha flere former. I dette tilfellet, at mikroorganismer kan opptre i flere former eller mutere til andre former. Dette står i sterk kontrast til Pasteur som hevdet at mikrober bare kunne ha en form (monomorfisme). Når noe i naturen begynner å dø, kommer noe å 'spiser' det opp. Det skjer også med microzymas, de forandrer seg til mikrober som renser opp alt døende organisk vev. Det er det som er mikrobenes jobb. De er resultatet og ikke årsaken til sykdom. Miljøet i microzymas lever i, er avgjørende for hvordan de utvikler seg. Er miljøet livsfremmende (riktig pH, oksygen mm.) utvikles microzymas til celler som regenererer kroppen. Er miljøet dårlig (surt, belastet med toksiner m.m.) utvikler microzymas seg i retning av gjæring og forråtnelse. I motsetning til Pasteur, mente Bechamp at:
Blod ikke er sterilt, alle celler inneholder andre levende organismer
Mikroorganismer kan ha flere former. De starter med å være en samling proteiner (protitter) som kan utvikle seg til forskjellige stadier alt etter hvilket miljø de lever i.
De fleste sykdommer utvikles innenfra i menneskekroppen, ikke ved 'angrep' fra bakterier utenfra. Hvis protitten lever i et livsnedbrytende miljø, kan den utvikle seg til virus, bakterie eller soppstadier.
Egen kommentar: Mange vitenskapsmenn har støttet Beckhamps forskning, men teoriene hans fikk aldri den annerkjennelsen den fortjente. Vi kan jo egentlig bare spekulere i hvorfor det ble slik, for noen er kanskje svaret ganske åpenbart? Pasteur, som sto bak teorien den moderne medisinen trykket til sitt bryst, fikk offentlig støtte for sitt arbeid, Antoniê Bechamp, fikk visstnok ikke et øre. Mer om dette og hvordan moderne medisin så dagens lys, i artikkelen 'Medisinens historie'. Siv-Anita Øiaas transpersonlig og holistisk terapeut
Flere artikler i samme serie: